Nerskogen Hytteeierforening

Foreningens innspill til reguleringsplan Svarttjønna Sør

13. august 2023

Viser til reguleringsplan Svarttjønna sør, der det er planlagt 24 tomter til fritidsbebyggelse.

Nerskogen hytteeierforening vil be Rennebu kommune avvise planene om ytterligere
hyttebebyggelse i et yndet turområde og nedbygging av sårbar natur som ligger svært nære
verneområde og Minnilldalsmyrene naturreservat. Nedenfor utdypes videre noen punkter for dette standpunktet.

Miljø og naturnvern

Planen omfatter totalt 24 tomter med mønehøyde på opptil 6,3 meter, med hytter på maks 150kvm BYA. Det vil da kunne bygges toetasjes hytter på rundt 300kvm, inkludert muligheter for annen bebyggelse på tomt med total BYA på 250kvm. Med denne nye planen kommer også ny infrastruktur som vei, vann og avløp. Styret stiller seg kritisk til at et veinett med biloppstillingsplasser og snuplasser for renovasjonsbil bygges nedover det flotte og unike turterrenget ned mot Minnilla og verneområde.

Området som det er i dag, består av spredt hyttebebyggelse som ligger fint og lavt i landskapet, med grønne områder mellom hyttene. Selv om planen er redusert fra 32 til nå 24 hytter er dette nær en fordobling av hytter i området, dette vil selvfølgelig bygge ned naturen og endre landskapet dramatisk.

Planforslaget vil forverre situasjonen for dyre- og fuglelivet i området drastisk. Minnildalsmyrene naturreservat er et yndet hekkeområde for flere fugler som vipe, trane og rype. I Nerskogen hytteeierforening har vi flere medlemmer som tilbringer mye tid på Nerskogen og har gjort det i en årrekke. Flere medlemmer i hytteeierforeningen har uttrykt at det har vært en markant nedgang i observasjoner av flere typer fugler nær Minnildalsmyrene. Disse inkluderer Lang og kortnebbet spove, dobbelbekkasin, trane og rovfugl som våk og hauk.

Forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen ble godkjent i 2015. Rennebu kommune
sluttet seg da til verneområdestyrets plan for besøksstrategi for verneområdene som
Miljødirektoratet godkjente pr 29.10.2019.
Forvaltningens overordnede oppgave er å hindre tiltak som påvirker artsmangfold i hele eller
deler av verneområdene. Særlig viktig er det å bevare utvalgte naturtyper og arter av nasjonal
og internasjonal verdi. Forvaltningsmål for verneområdene i Trollheimen er blant annet å
bevare det artsrike, naturlige rike plante- og dyreliv i Trollheimen og legge til rette for et
bærekraftig friluftsliv.
Forvaltningsplanen skal hindre nye større tekniske inngrep og utbygginger samt å hindre at eksisterende bygninger og tekniske inngrep endres vesentlig i areal og antall. Videre skrives det at omfanget av motorferdsel skal holdes på et minimum, og unngå motorferdsel i urørte og sårbare områder.
Nerskogen hytteeierforening stiller seg bak disse målene og vil påpeke at den planlagte hytteutbyggingen i kort nærhet til verneområde potensielt vil komme i konflikt med alle ovennevnte mål, da man kan forvente en kraftig økt ferdsel i området .

Beiteområde og Reinsdrift

Området som er planlagt utbygd er beiteområde for sau og i nærhet til flyttelei for tamrein. Det
påpekes av grunneier/tiltakshaver at problemet ikke er mangel på beiteområder, men heller mangel på beitedyr. Vi vil påpeke at nedbygging av beiteområder er et inngripende og permanent tiltak, mens antall beitedyr kan varierer fra år til år. Ved å bygge ned natur og beiteområder, vil man ytterligere kunne forhindre en økning i antall beitedyr i framtiden.
Tamrein er ofte observert i området som nå er forsøkt utbygget. Trollheimen reinbeitedistrikt er definert som vårbeite og høstbeite og den planlagte utbyggingen er kun 90 meter fra en viktig flyttelei for rein.
Nerskogen hytteeierforening stiller seg bak statsforvalterens påstand om at den planlagte utbyggingen vil utfordre de nasjonale mål og føringer om at det skal kunne drives tradisjonell reindrift i Trollheimen og at tålegrensa for utbygging i området trolig er nådd.

På oppdrag fra Rennebu Kommune, laget NaturRestaurering, i Januar 2023, en utredning om beiteområder i Trollheimen. Der ble det konkludert med at fortetting i nærhet til
Minnilldalsmyrene naturreservat bør unngås. Utredningen påpeker konkret at områder som
verken bør utbygges eller fortettes, ligger rundt Svartdalstjønna og mot Minnilldalsmyrene i
Minnilldalen. Dette vil føre til økt ferdsel inn mot viktige områder for både sau og tamrein.
Slik vi ser det er dette nøyaktig de områdene som omhandler planen om utbygging i Svarttjønna Sør. En utbygging i dette området vil da altså gå direkte imot anbefalinger av overnevnte utredning, som var bestilt av Rennebu Kommune.

Nerskogen som friluftsområde

Nerskogen hytteeierforening har vært på Nerskogen i flere tiår. Flere av hytteeierne i foreningen
er fra noen av de eldste hyttene i området. Utbyggingen av hytter og nedbyggingen av natur har
vært enorm, men fortsatt er området på sørøyåsen ned mot Minnilldalen preget av hytter som ligger spredt og passer terrenget. En fortetting av dette området og en utbygging med mange hytter i «klynger» vil forandre landskapet slik det fremstår i dag på en meget negativ måte.

Man frykter også at ved å godkjenne en slik reguleringsplan, vil det enklere kunne tillates flere lignende utbygginger i fremtiden, med tilsvarende eller økt tetthet.
Nerskogen Hytteeierforening ber derfor Rennebu kommune om å bremse denne trenden, slik
at Nerskogen forblir et yndet turområde med naturmangfold og et rikt dyreliv for alle og ikke
minst for fremtidige generasjoner. Vi stiller oss bak det ordfører Ola Øie uttalte i Oppdalingen i
2019: Å slutte å bygge ned den naturen hyttefolket kom for å oppleve.

Veg og adkomst

Ved den nye byggeplanen må det bygges nye veier av betydelig lengde med tilhørende
avkjørsler og biloppstillingsplasser, som følgelig vil bli brøytet om vinteren, noe som i seg selv er problematisk i forhold til ferdselen i naturen, skiløype, dyreliv osv.

For hytter planlagt med innlagt vann skal det planlegges vei med snuplass for renovasjonsbil fram til renovasjonsanlegg. I og med at det ikke er klart hvor renseanlegg skal være, kun et forslag til plassering, så må man regne med enda større inngrep i naturen da det stilles krav til snuplass for renovasjonsbil ved renovasjonsanlegg/avløpsanlegg.

Stikkveg V1 og V4 – 40m, V2 – 120m, V4 - 500m. Til sammen 700m ny vei som går over 2 myrdrag og krysser Kjølbekken, som er avsatt til hensynssone. Det sies at vei skal bli dimensjonert for lastebil iht bredde, akseltrykk osv.
Det stilles spørsmål til om det er hensyntatt hvordan den eksisterende veien (Minnilldalsveien) er dimensjonert?
Minnilldalsveien er i dag sommervei, og skal ikke brøytes om vinteren, noe som er bestemt i eksisterende reguleringsplan.

At nye veier skal anlegges på fiberduk, med minst 25cm pukk og 10cm grus for å spre belastningen og opprettholde gjennomstrømning i myra kan etter vår mening ikke være i nærheten tilstrekkelig opparbeidelse for å bevare myra. I og med at veien skal dimensjoneres for lastebil og tyngre transport, så vil dette følgelig føre til at veien synker ned i myra på sikt, og dermed hindrer gjennomstrømming. Hvis det er tenkt at massene skal skiftes ut, vil også dette medføre at gjennomstrømmingen blir hindret. V4 vil som sagt også krysse kjølbekken noe som skaper store inngrep i og ved bekken, et område som er hensynssone.

Videre må det også nevnes at veier er planlagt inn mot verneområde, og i umiddelbar nærhet til dette. Dette øker følgelig til vesentlig høyere belastning på natur og dyreliv i verneområde som følge av økt ferdsel, forurensning, støy osv. Samt at veier vil berøre eksisterende beiteområder, hekkeområder for fugl osv.

Vann og avløp

Det stilles spørsmål til hvorfor denne reguleringsplanen skal opp til høring uten at komplett VA plan er gjort rede for, da det er helt klart at det er store utfordringer knyttet til VA i området.

Vi mener fullstendig VA plan må være utarbeidet før reguleringsplanen kan vurderes og evt godkjennes av kommunen. Viser til Mattilsynets kommentarer i pkt 7. innspill til oppstart av reguleringsarbeidet, drikkevannsforskriften og refererer også til pbl §§ 21-1 og 21-2. Vannforsyning og avløp vedrørende dette punktet
• 27-1.Vannforsyning
Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann.

§ 27-2.Avløp
Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleding av avløpsvann være sikret og i samsvar med forurensningsloven.

Slokkevann

Det må avklares om det vil være behov for slokkevann og om slokkevannskapasiteten i så fall er tilstrekkelig i det planlagte området, da hyttene vil ligge svært nære hverandre, da med tanke på betydelig spredningsfare hvis brann skulle oppstå. (Ref: pbl § 27-1)

Beredskap

Fritidsboliger er riktig nok en viktig inntektskilde for Rennebu Kommune, men vi stiller spørsmålstegn med hvordan Rennebu Kommune kan håndtere sikkerheten der folketallet kan øke med 6000-10 000 når hyttene er i bruk. Akutt sykdom kan ramme alle uansett om de befinner seg på hytta eller hjemme.
Rennebu Kommune har kun én ambulanse, er denne i bruk finnes det to ambulanser i Oppdal. Som kommuneoverlegen selv skrev i forbindelse med Covid 19 pandemien: Rennebu og andre
hyttekommuner har et marginalt bemannet helsevesen, tilstrekkelig for 2500 innbyggere.
Rennebu kommune bør ha klare planer for beredskap og håndtering av kriser der hytteeierne er
involvert, før det planlegges for videre hytteutbygging. Ved å bygge 24 nye hytter, vil dette potensielle problemet naturligvis øke.

Vi vil også i tillegg til disse innspill vise til tidligere innsendte kommentarer og argumenter fra Nerskogen Hytteeierforening i 2020 , da disse er høyst gjeldende også for denne nye reviderte planen med 24 hyttetomter.